Nytt fra Sylvia

  • Temamøte om JORDBOKA - 20/11 på Litteraturhuset i Oslo

    Sett av noen kveldstimer mandag 20. november til en spennende samling om veien til et klokere landbruk.

    Vi er så heldige at Dag Jørund Lønning kommer for å fortelle om "Jordboka - det fantastiske universet under føttene våre". (klikk lenken)

    Den ble lansert midt i oktober, men har alt fått stor oppmerksomhet. Lønning mener at vi har misforstått "hva jord er og gjør" og at det meste må endres i dagens landbruk om vi skal klare å bevare og bruke matjorden på beste vis.

    Etter Dag Jørund Lønnings foredrag vil vi få innspill fra Else Skålvoll Thorenfeldt* fra Korsvold gård, Anders Lerberg Kopstad fra Evig grønne enger, forfatter og agronom Siri Helle og småbruker Andrew McMillion. Sammen med Lønning vil de lage et paneldypdykk der det ikke skal krangles om konklusjonene, men der vi skal få innsikt i hvordan vi best kan få til endringene Lønning etterlyser.
    ( * Else har lovet å gjøre hva hun kan for å kunne delta i panelet. Det er travle dager for Korsvold).

    Det vil bli anledning til spørsmål fra salen. Registrering begynner 17:30. Møtet er fra 18-20:30. Det holdes i salen Nedjma på Litteraturhuset og det er begrenset med plasser.

    Klikk på denne lenken for å registrere deg. (Påmeldingsavgiften går til delvis dekning av leie av lokale og reisen til innlederne. Mølleren Sylvia støtter arrangementet økonomisk fordi vi mener at emnet er viktig.)


    Else Skålvoll Thorenfeldt: https://www.facebook.com/korsvoldgard/
    Anders Lerberg Kopstad: https://www.facebook.com/dennyevin/
    Siri Helle: https://www.facebook.com/siri.helle.31
    Andrew McMillion: http://sustainableworldradio.com/earth-care-how-connecting-to-nature-can-change-your-life/

  • Derfor sluttet vi å selge avokadoer!

    I sommer sluttet Mølleren Sylvia å selge avokado. Det er mange som har spurt oss hvorfor. 
    Nordmenn – som mange andre i Europa og USA – elsker avokado. Populariteten til denne ”superfooden” har skutt til himmels det siste tiåret, og i Europa vokser etterspørselen med 15% hvert år. I Norge spiser vi visst flest avokadoer per innbygger av alle de europeiske landene – 40 millioner avokadoer selges fra norske butikker hvert eneste år.

    Nettopp denne store etterspørselen har vist seg å ha veldig skadelige effekter i mange av landene der avokadoer dyrkes. I Mexico har penger fra avokadodyrking foret organisert kriminalitet og blitt et fokus for kartellvirksomhet. Der bidrar den årlige økningen i avokadodyrkning også til mye ulovlig avskoging. Store arealer skog blir illegalt ryddet i Mexico hvert år for å gjøre plass til avokadoplantasjer, som blant annet ødelegger levegrunnlaget til den utrydningstruede monarksommerfuglen.

    (Photo: DEVDEVDEV)

  • Matsvinn og plast

     

    På Forskningsdagenes nettsted kunne vi nylig lese om et forskningsprosjekt som hevder at ”å produsere mat som i neste omgang kastes, er langt mer skadelig for miljøet enn det å bruke mer emballasje”. Utsagnet ble brukt for å påstå at plastemballasje faktisk er bra. Underlaget kommer fra forskningsprosjektet REforReM, som skal ferdigstilles i desember 2017. En spørreundersøkelse gjort under studiet viser at mange forbrukere er ”opptatt av at det brukes for mye emballasje generelt, og for mye plast spesielt,” og at mange forbrukere ønsker seg mer mat (spesielt frukt og grønnsaker) i løsvekt, og mat i mindre forpakninger, for å redusere matsvinn i hjemmet. Et annet sted i artikkelen nevnes det at 64% av alt matsvinn skjer hjemme hos forbrukerne.

  • Lammekjøtt fra Evig Grønne Enger

    Utenfor Hønefoss ligger Anders Lerberg Kopstads gård, og der finner man også en usedvanlig saueflokk. Spælsauene hans lever forskjellig fra de fleste andre sauer i Norge.

    Da Anders overtok gården hadde han bestemt seg for at han skulle prøve noe nytt: han skulle fø saueflokken med fôr fra gården, og ikke ved hjelp av innsatsmidler som kunstfôr og ved å spre kunstgjødsel på beitet. Anders ønsket å benytte et beiteprinsipp som kalles "målretta beitebruk" - i stedet for å la sauene stå på samme jordet og beite det ned, skulle de flyttes fra felt til felt på området, etter en fastlagt plan. Målet var todelt - å unngå at et felt ble beitet helt ned, og å gi de andre feltene tid til å gro seg frodige igjen. Mens sauene beitet bidro de også til å gjødsle et felt, noe som gjorde at gresset grodde fortere, samtidig som Anders slapp å bruke kunstgjødsel eller annen gjødsling.

  • Snur det for økologisk i Norge?

     

     

    Nå aner vi et flott stemningsskifte for økologisk landbruk og produksjon i Norge. Det som skulle til var at forbrukerne gjorde det klart hva de vil ha!
    Veksten i etterspørselen er såpass at landbruksmyndighetene må ta det alvorlig, etter tiår med systematisk motarbeiding av økologisk landbruk.

    Mølleren Sylvia støtter bønder og produsenter som er på lag med naturen. Det er utvilsomt slik at økologiske metoder er langt bedre for naturen enn dem som følger av det industrielle og intensive landbruket. Syntetiske kjemikalier, overdreven sprøyting og medisinering av dyr og fisk er uting som forbrukerne med rette er blitt skeptiske til. Når det er himmelvid avstand mellom den idylliske illustrasjonen på melkekartongene og virkeligheten ved kraftfôrtårnet og melkeroboten, må man ta inn over seg at dette vil ikke forbrukerne være med på lenger. De forlanger endring og går til dem som viser at de har valgt en bedre vei.

    Det triste, som lederen i Nationen er innom, er at økt innenlandsk etterspørsel nå blir dekket gjennom import. Fordi man har motarbeidet økologisk produksjon og forsøkt å så tvil om den, er norsk landbruk kommet på etterskudd i forhold til hvor man kunne vært, om man hadde satset seriøst i alle ledd.

    Dessverre er det usannsynlig at man når målet om 15% økologisk produksjon innen 2020. Det er et mål som Stortinget satte, men som ikke er blitt tatt alvorlig. Nå gjøres det skippertak - det er typisk norsk - men var unødvendig. Hadde landbrukets ledere tatt grep tidsnok ville norsk landbruk vært på vei til å oppfylle det målet, og kanskje forlengst vært forbi.

    Som Nationen skriver, er forbrukerne villige til å betale mer for mat de kjenner opprinnelsen til og kan føle seg sikre på. Nå må vi samarbeide om å sørge for at mest mulig av den maten lages her hjemme. Ikke fordi vi skal være nasjonalistiske, men fordi det er bærekraftig på så mange måter at det er vanskelig å fatte at vi ikke forlengst har satset bedre.

    Mølleren Sylvia jubler over bønder og produsenter som viser vei og som hjelper andre til å slå om til økologisk produksjon. For hvert år som går kan vi som forbrukere sørge for at flere dyr får leve gode liv på beite, at det dyrkes ved hjelp av metoder som er sunne for både naturen og mennesker, og at hyllene i alle butikker fylles med flere økologiske varer.

    Nationen - 21. september 2016 - en merkedag for økologisk landbruk.

     (Bildet viser to glade frilandsgriser, som sover i solen.)

Takk, fortsett å handle eller gå til handlevognen .

c