Nytt fra Sylvia

  • Agder kystbeitelag gjør en fantastisk jobb!

    Avhengig av hvor du er i landet kalles de villsau, steinaldersau, ursau, austevoldssau, gammelnorsk* sau eller utegangersau.

    Det siste sier sitt, dette er sau som kan gå ute året rundt, de er hardføre og smarte og vet å passe på seg og sine. I motsetning til vanlig norsk kvitsau klarer de også fødselen selv. Om de angripes av rovdyr sprer de seg i vifteform og de sterkeste sauene lokker til seg rovdyrene, slik at de svakeste kan rekke å gjemme seg.

    Dette er hardføre dyr, må vel bli det om du skal klare deg ute året rundt i Norge. En stor fordel med gammelnorsk sau er at de er fenomenale til å rydde i landskapet. De beiter ned kratt og annen vegetasjon. Øyer som var i ferd med å gro igjen er påny blitt åpne landskap fordi disse kloke dyrene er blitt satt ut på dem.

    Norsk Kvit Sau er avlet for å kunne legge på seg kjøttvekt hurtigst mulig, men den langhalede sauen er dessverre blitt litt dum på veien. Den må ha fødselshjelp og det skorter på klokskapen når de er på beite. Hvert år forsvinner mange der de går i utmarka og det skyldes ikke bare rovdyr. I motsetning er villsauene flinke til å holde sammen og har fortsatt sterke instinkter som viser vei både gjennom landskapet og i møtet med farer. Flokkinstinktet og gode moregenskaper fremheves når man snakker om villsauen.

    På få tiår har man klart å redde stammen vi hadde igjen med disse dyrene. Det skyldes innsatsen til lag og bønder som har forstått hvilken ressurs gammelnorsk sau er. Det ville vært en tragedie om korthalesauen hadde dødd ut, de har gått i våre landskap siden sein steinalder. Den tragedien er avverget gjennom innsatsen til ildsjeler over hele landet.

    Agder kystbeitelag er en sammenslutning produsenter som driver med tradisjonelle dyreslag langs Agderkysten. De har villsau på helårsbeite. Laget arbeider for å rekruttere flere til å drive med disse dyrene og med å spre kunnskap om dem. Gjennom samarbeidet organiserer de effektiv drift og sikrer god dyrevelferd i utmark, samtidig som de utveksler driftsrelevante tjenester.
    Denne julen tilbyr vi kjøtt fra Agder kystbeitelag, i håp om at kundene våre vil være med og støtte produsenter som er på lag med naturen. Det er godt kjøtt med fin marmorering og en herlig smak.

    Om du vil vite mer om disse dyrene kan du kikke på sidene til Norsk villsaulag

    Og her er en link til facebook-siden til Agder kystbeitelag.

    (*Noen foretrekker å si gammel norsk sau, men det rette er gammelnorsk, selv om disse også bare breker).

  • Temamøte om JORDBOKA - 20/11 på Litteraturhuset i Oslo

    Sett av noen kveldstimer mandag 20. november til en spennende samling om veien til et klokere landbruk.

    Vi er så heldige at Dag Jørund Lønning kommer for å fortelle om "Jordboka - det fantastiske universet under føttene våre". (klikk lenken)

    Den ble lansert midt i oktober, men har alt fått stor oppmerksomhet. Lønning mener at vi har misforstått "hva jord er og gjør" og at det meste må endres i dagens landbruk om vi skal klare å bevare og bruke matjorden på beste vis.

    Etter Dag Jørund Lønnings foredrag vil vi få innspill fra Else Skålvoll Thorenfeldt* fra Korsvold gård, Anders Lerberg Kopstad fra Evig grønne enger, forfatter og agronom Siri Helle og småbruker Andrew McMillion. Sammen med Lønning vil de lage et paneldypdykk der det ikke skal krangles om konklusjonene, men der vi skal få innsikt i hvordan vi best kan få til endringene Lønning etterlyser.
    ( * Else har lovet å gjøre hva hun kan for å kunne delta i panelet. Det er travle dager for Korsvold).

    Det vil bli anledning til spørsmål fra salen. Registrering begynner 17:30. Møtet er fra 18-20:30. Det holdes i salen Nedjma på Litteraturhuset og det er begrenset med plasser.

    Klikk på denne lenken for å registrere deg. (Påmeldingsavgiften går til delvis dekning av leie av lokale og reisen til innlederne. Mølleren Sylvia støtter arrangementet økonomisk fordi vi mener at emnet er viktig.)


    Else Skålvoll Thorenfeldt: https://www.facebook.com/korsvoldgard/
    Anders Lerberg Kopstad: https://www.facebook.com/dennyevin/
    Siri Helle: https://www.facebook.com/siri.helle.31
    Andrew McMillion: http://sustainableworldradio.com/earth-care-how-connecting-to-nature-can-change-your-life/

  • Derfor sluttet vi å selge avokadoer!

    I sommer sluttet Mølleren Sylvia å selge avokado. Det er mange som har spurt oss hvorfor. 
    Nordmenn – som mange andre i Europa og USA – elsker avokado. Populariteten til denne ”superfooden” har skutt til himmels det siste tiåret, og i Europa vokser etterspørselen med 15% hvert år. I Norge spiser vi visst flest avokadoer per innbygger av alle de europeiske landene – 40 millioner avokadoer selges fra norske butikker hvert eneste år.

    Nettopp denne store etterspørselen har vist seg å ha veldig skadelige effekter i mange av landene der avokadoer dyrkes. I Mexico har penger fra avokadodyrking foret organisert kriminalitet og blitt et fokus for kartellvirksomhet. Der bidrar den årlige økningen i avokadodyrkning også til mye ulovlig avskoging. Store arealer skog blir illegalt ryddet i Mexico hvert år for å gjøre plass til avokadoplantasjer, som blant annet ødelegger levegrunnlaget til den utrydningstruede monarksommerfuglen.

    (Photo: DEVDEVDEV)

  • Matsvinn og plast

     

    På Forskningsdagenes nettsted kunne vi nylig lese om et forskningsprosjekt som hevder at ”å produsere mat som i neste omgang kastes, er langt mer skadelig for miljøet enn det å bruke mer emballasje”. Utsagnet ble brukt for å påstå at plastemballasje faktisk er bra. Underlaget kommer fra forskningsprosjektet REforReM, som skal ferdigstilles i desember 2017. En spørreundersøkelse gjort under studiet viser at mange forbrukere er ”opptatt av at det brukes for mye emballasje generelt, og for mye plast spesielt,” og at mange forbrukere ønsker seg mer mat (spesielt frukt og grønnsaker) i løsvekt, og mat i mindre forpakninger, for å redusere matsvinn i hjemmet. Et annet sted i artikkelen nevnes det at 64% av alt matsvinn skjer hjemme hos forbrukerne.

  • Lammekjøtt fra Evig Grønne Enger

    Utenfor Hønefoss ligger Anders Lerberg Kopstads gård, og der finner man også en usedvanlig saueflokk. Spælsauene hans lever forskjellig fra de fleste andre sauer i Norge.

    Da Anders overtok gården hadde han bestemt seg for at han skulle prøve noe nytt: han skulle fø saueflokken med fôr fra gården, og ikke ved hjelp av innsatsmidler som kunstfôr og ved å spre kunstgjødsel på beitet. Anders ønsket å benytte et beiteprinsipp som kalles "målretta beitebruk" - i stedet for å la sauene stå på samme jordet og beite det ned, skulle de flyttes fra felt til felt på området, etter en fastlagt plan. Målet var todelt - å unngå at et felt ble beitet helt ned, og å gi de andre feltene tid til å gro seg frodige igjen. Mens sauene beitet bidro de også til å gjødsle et felt, noe som gjorde at gresset grodde fortere, samtidig som Anders slapp å bruke kunstgjødsel eller annen gjødsling.

Takk, fortsett å handle eller gå til handlevognen .

c